Eutanasi-programmet

Eutanasi- programmet

Mette, Camilla og Rebecca o

Problemstilling: Hva er og gikk eutanasi-programmet i Tyskland ut på?

Hva er eutanasi?
– Begrepet Eutanasi er bedre kjent som «dødshjelp» eller «Barmhjertighetsdrap» og går ut på å framskynde en persons eller et dyrs død med ønske om å gjøre noe godt, vanligvis for å ende lidelser.

Hva er eutanasi programmet?
– Adolf Hitler og nazistpartiet stod bak eutanasi-programmet. Programmet gikk ut på å eliminere «liv som ikke var verdig liv» altså det vil si funksjonshemmede av ulike slag som for eksempel spedbarn som er født av foreldre som ikke var friske eller tilhørte en slags «mindreverdig» rase.

Generelt om eutanasi- programmet:
Eutanasiprogrammet er betegnelsen som blir brukt på Nazi-Tysklands massedrap på om lag 200 000 handikappede. Massedrapet foregikk i tidsrommet 1939- 1941. flertallet av dem som ble drept var tyskere, av dem var det blant annet 5-6000 barn. Målet med eutanasiprogrammet var å fjerne folk som ble sett på rasebiologisk mindreverdig. Drapene foregikk ved seks asyl. I begynnelsen ble dette utført ved gassing i lastebiler. Senere ble det videre bygget gasskamre der det ble brukt karbonmonoksid.

Mellom høsten 1939 og 1941 ble 70 000 handikappede gasset i hjel under ”T4-programmet”, som kommer fra adressen Tiergartenstrabe 4 i Berlin. T4-apperatet ble bygget på noen måneder før krigsutbruddet. ”T4-programmet” var et systematisert og organisert massedrap.

Etter 1941 ble det slutt på gassingen. Likevel fortsatte drapene. De lokale helsemyndighetene tok over drapsprogrammet, 130 000 nye ofre mistet livet ved ulike institusjoner i Tyskland. Funksjonshemmede og syke døde i løpet av tiden ved disse

institusjonene av vanskjøtsel, utsulting, epidemiske sykdommer og giftsprøyter. Under det nazistiske regimet ble sigøynerne utsatt for forfølgelse og utryddelse. Romfolket var stort sett kristne, denne religionen tok de med seg ved vandringen gjennom det sørøstlige Europa. De ble anklaget for å leve et ukristelig liv ettersom de ikke hadde like sikker med den fastboende befolkningen.

De homofile ble også forfulgt, plassert i konsentrasjonsleirer og drept. Det tyske naziregimet betraktet homofil praksis som en trussel mot det tyske folkefellesskapet. Forfølgelsen av homofile bygde på utbredte fordommer i samfunnet. Loven forbød homoseksuelle handlinger. Forbudet mot homofile eksisterte allerede før 1933, men ble forsterket etter nazistenes maktovertagelse. Mellom 1935 og 1945 ble rundt 100 000 mennesker anklaget for homofili. Halvparten av dem ble domfelt og straffet. Mellom 5000 og 1500 av dem ble drept i konsentrasjonsleirer.

Bakgrunn:
Hitler hadde i 1939 mottatt et brev fra en far til et funksjonshemmet barn, etter dette godkjente Adolf Hitler eutanasi-programmet i oktober 1939, men ble ikke datert før 1.september 1939.
Dette programmet krevde samarbeid fra de tyske legene som måtte identifisere hvem som skulle drepes. Det var leger og politifolk som brukte de dødelige sprøytene, gasskamre, gass varebiler eller våpen for å drepe de som var funksjonshemmede. Det var ca. 400 ansatte i «programmet»

Adolf Hitler stoppet programmet i 1941, grunnen til at han stoppet dette programmet var folkelig motstand mot handlingen. Men i august 1942 gjenopptok programmet og utvidet gruppen av ofre for å inkludere bombeofre som «antisosial og slavearbeidere.» Likene ble brent i store krematorier

Vi kan dele eutanasi i to kategorier: passiv dødshjelp og aktiv dødshjelp.
Passiv dødshjelp: Dette vil si å avslutte en behandling som holder pasienten i live, for eksempel hvis det er en person som har kreft og er avhengig av medisin for å overleve, da tar å slutter med medisinen og dør. Dette kalles passiv dødshjelp.  Dette er tillatt i Norge og meste parten av verden.

Aktiv dødshjelp: Dette betyr at en lege tar livet av en pasient frivillig ved hjelp av sprøyte eller piller med en dødelig dose medisin, og dette skjer uten smerter.

Sosial darwinisme: i forhold til Eutanasi programmet under 2. verdenskrig

Nazistene under andre verdenskrig var opptatt av at man skulle skille ut mennesker som hadde « liv som ikke var verdig liv» altså det vil si funksjonshemmede av ulike slag som for eksempel spedbarn som er født av foreldre som ikke var friske eller tilhørte en slag «mindreverdig rase» De brukte sosial darwinismen som en rettferdiggjørelse av sine brutale handlinger. Sosial darwinismen er en samfunnsvitenskapelig strømning som ble grunnlagt av den britiske filosofen Herbert Spencer.  Ideologien går ut på at ettersom ikke alle er like godt utviklet fra naturens side, er lagdeling naturlig og nødvendig. Noe som Nazistene utnyttet til det fulle da de rettferdiggjorde at de med handicap måtte bli henrettet for det var for deres eget beste, fordi de ikke passet inn i deres syn på det perfekte mennesket.

Bussen hvor gassingen ble utført.

 Kilder:

( Eutanasi) http://no.wikipedia.org/wiki/Eutanasi (8.2. 2012)

–          http://www.daria.no/skole/?tekst=7894 (8.2.2012 )

–         http://www.folkemord.no/Tyskland/5267 (8.2.2012)

–         http://www.holocaust-uddannelse.dk/baggrund/eutanasi.asp (8.2.2012)

–         http://www.propaganda.net/skoleside/?stil=8924 (14.2.2012)

–         http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord- under-nazismen/bakgrunn/ideologi/eutanasiprogrammet.html( 14.2.2012)

http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/folkemord/folkemord-under-nazismen/bakgrunn/ideologi/eutanasiprogrammet.html (22.02) http://www.google.no/imgres?q=t4+aksjon+tyskland&um=1&hl=no&biw=1264&bih=667&tbm=isch&tbnid=oprwmdUiuSg_CM:&imgrefurl=http://www.samlerforumet.net/forum/viewtopic.php%3Fp%3D59019&docid=lgmNu-gIxhE0qM&itg=1&imgurl=http://www.samlerforumet.net/forum/viewtopic.php%253Fmode%253Dattach%2526id%253D17132&w=489&h=399&ei=NLxET_fLAubc4QTa4MGAAw&zoom=1&iact=hc&vpx=725&vpy=128&dur=38&hovh=203&hovw=249&tx=130&ty=136&sig=102135550621337220464&page=2&tbnh=145&tbnw=210&start=21&ndsp=21&ved=0COwBEK0DMCg (22.02)

http://www.google.no/imgres?q=eutanasi+tyskland&um=1&hl=no&biw=1264&bih=667&tbm=isch&tbnid=e36vQIAK5U6weM:&imgrefurl=http://www.dagbladet.no/2009/05/26/magasinet/jodehat/historie/utstilling/6283088/&docid=Bs8QVIA9VbXCEM&imgurl=http://gfx.dagbladet.no/labrador/628/628332/6283325/jpg/active/320x.jpg&w=320&h=275&ei=4LtET4fGMIbm4QSbiNGWAw&zoom=1&iact=rc&dur=309&sig=102135550621337220464&page=1&tbnh=154&tbnw=184&start=0&ndsp=18&ved=0CHkQrQMwDg&tx=88&ty=55 (22.02)

Advertisements

Tyskerjenter urettferdig behandlet?

Dette debattinnlegget er skrevet av Gudrun(Vilde) og Gjertrud(Marie L) 06. desember 1955:

Tyskerjente i interneringsleir

Etter krigens slutt ble tusenvis av unge norske jenter sendt i interneringsleir. Selv om omstendighetene skulle være idylliske og tiltaket rehabiliterende, er det ikke alltid teori og praksis stemmer overens. 

”Norske jenter sendes daglig til interneringsleirer rundt i landet. Om lag 2000 jenter er på vei til leiren på Hovedøya utenfor Oslo. Det er helsedirektoratet i samarbeid med Oslo helseråd og politiet som står bak dette utmerkede tiltaket[1].Prosjektet går ut på å rehabilitere tyskerjentene, for å blant annet minske farene for spredning av kjønnssykdommer og beskytte de unasjonale jentene mot angrep fra mobben[2].Det finnes nå ca. 30 slike leirer i Norge hvor allerede mange jenter er sendt til internering[3].” Slik kan man tenke seg at stemningen var for ti år siden, etter frigjøringen.

Kvinnene ble skamklipt og mange fikk hakekors malt på kroppen, noen også på skallen.

 Det viser seg at mange av kvinnene som inngikk ekteskap med sine tyske kjærester ble sendt til internering, fratatt sitt statsborgerskap, og så deportert til Tyskland[1]. Rikspolitisjefen har sagt at interneringen ikke var en straff, men det sies likevel at det ble brukt uttrykk som ”fanger” og ”fengsling” når kvinnene ankom institusjonen. En lege ved institusjonen har tidligere uttalt med stolthet at fem-seks ”uforbederlige” kvinner hadde blitt sterilisert[2].

Sosiolog Augusta Rasmussen foretok en omfattende ”IQ-test” av 310 av de innsatte. Alle som deltok i undersøkelsen, bortsett fra ni individer, ble erklært ”sinker” eller ”åndssvake”. Disse sto på en liste over kvinner som hadde vært i kontakt med Lebensborn (institusjon for mødre som hadde barn med tyske soldater, der barna ble oppdratt på germansk vis[3]) eller andre nazistiske institusjoner[4].

Menn som sto i med tyske kvinner, enten i Norge eller Tyskland, har foreløpig ikke fått noen konsekvenser for ”landssviket”, i motsetning til tyskerjentene[5]. Og hvorfor skal det være slik at kvinnene må gjennomgå så grundig, når menn, som kanskje har gjort samme udåd selv, kan stå på sidelinjen og se kvinnene lide?

Nå er også Einar Gerhardsen valgt til statsminister for tredje gang etter krigen. Gerhardsen skal visstnok ha oppfordret kommunene å angi kollegaer og bekjente man hadde mistanke om hadde hatt ”privat samkvem med tyskerne”[6].

Einar Gerhardsen, nyvalgt for en tredje periode

Denne forfølgelsen av tyskerjentene ligner foruroligende på grusomhetene som ble forvoldt jødene for bare et tiår siden. Hadde vi ikke lært noe av krigen? Hadde vi ikke nettopp kjempet for frihet og rettferdighet for alle folkeslag? Er ikke kvinnene mennesker de også? De fleste av kvinnene ble oppriktig forelsket i de unge tyske soldatene. Denne trakasseringen uttrykker kun et budskap om at man ikke kan velge make på tvers av kultur og landegrenser. Og hvordan noe man ikke kan hjelpe for, skal føre til slike barbariske og unødvendige tiltak. Det viser seg at nordmennene var like fryktelige mot disse jentene som tyskerne var mot jødene. Noe som kan få en til å sette spørsmålstegn med myndighetenes håndtering av ”problemet”.

Video: Nyhetsreportasje fra 1945

Bilder:

Bilde av Gerhardsen[7]

Bilde av tyskerjente med hakekors på ryggen[8]

Bilde av tyskerjente bak piggtrådgjerde[9]