Blitzkrieg mot England

Skrevet av Aleksander Mørk Jacobsen, Henrik Einevoll Heggernæs og Aleksander Walde

Bombingen av London 1940-41

Da Tyskland i 1939 invaderte Polen markerte det starten på 2. Verdenskrig. Storbritannia var en av Europas stormakter og erklærte etter kort tid krig mot tyskerne. I 1940 var Storbritannia det eneste som stod i mellom Tyskland og total europeisk dominans, og ett av krigens mest avgjørende slag skulle utkjempes her. 7 september 1940 startet Tyskland en strategisk bombing av England som varte i 8 måneder. London ble bombet 76 netter på rad, sammen med flere andre byer i landet. Tyskerne forsøkte å svekke England nok til at de kunne invadere, men dette mislykkes. Hva er og hva var bakgrunnen for Blitzkriegen over England, og hvorfor mislyktes den?

På 20-tallet oppstod det en ny teori innen krigføring, der det ble påstått at luftvåpenet alene kunne vinne en krig. Bombing av sivile mål som fabrikker ble sett på som en måte å demoralisere folket og ødelegge motstandsviljen deres. Nazi-Tyskland satte denne teorien i praksis i deres plan for å invadere Storbritannia. Britenes flyvåpen, kalt RAF, skulle ryddes av veien, og kontinuerlige bombinger av både militære og sivile mål skulle knuse det britiske folket sin moral. Dette skulle lede fram til en eventuell invasjon av Storbritannia. Tyskernes luftvåpen, kalt Luftwaffe, hadde ved general Walter Wever utviklet en 5-stegs plan for en Blitzkrieg mot Storbritannia, basert på den tidligere nevnte teorien:
1) Ødelegge flybaser og flyfabrikker, samt bekjempe flystyrker som prøvde å angripe tyske mål.
2) Hindre store forflytninger av bakkestyrker til de viktige områdene, ved å ødelegge jernbane, veier, tunneler og broer.
3) Hjelpe egne bakkesoldater ved å delta aktivt i kamper.
4) Støtte egen marine ved å angripe fiendtlige marine baser, og delta i sjøslag.
5) Lamme fiendens våpenstyrker ved å ødelegge våpenfabrikker og stoppe produksjonen. [1]

Etter Tysklands invasjon av Polen erklærte den britiske regjeringen Tyskland krig. Britene forstod mulighetene for tyske angrep mot London, og gjorde dermed store forberedelser. Offentlige tilfluktsrom ble bygget ut og tilfluktsrom for familier ble bygget i deres egen hage. Etter krigserklæringen forlot 13 % av befolkningen landet, og barn ble evakuert. Til britenes overraskelse kom ikke det angrepet de hadde forberedt seg på, og de evakuerte returnerte til sine landområder. [2]

Sommeren 1940 skjedde det uunngåelige. Tyskernes flyvåpen «Luftwaffe» hadde satt som mål å forhindre muligheten for britiske motangrep og startet derfor en strategisk bombing av britenes flyvåpen Royal Air Force (RAF) [9]. De tyske flyene angrep RAFs flyplasser og fabrikker som relaterte seg til produksjon og reparasjon av fly. Dette regnes som «Battle of Britain». Ikke lenge etter skulle tyskerne gjennomføre en omlegging innenfor angreps-strategien som skulle gi krigen et drastisk vendepunkt. Istedenfor å bombe RAFs baser og dets tilknytting gikk tyskerne over til en intensiv bombing av hovedstaden London. Sett med britiske øyne var dette nærmest en redning. De tyske angrepene hadde kostet RAF utallige piloter og fly, og de trengte et pusterom. Den eneste måten britene kunne stoppe tyskerne på var å gjenreise flyvåpenet, for så å komme med motangrep.

Det første store angrepet på London gikk verst utover industri og havneområder hovedsakelig helt i øst. Angrepene foregikk både natt og dag, men tyskerne valgte å gå over til nattangrep, fordi de mistet for mange bombefly under dagsoperasjonene. I tillegg hadde britene store problemer med å forsvare seg mot angrepene som ble gjort om natten, dette som et resultat av pilotene som gikk bort under «Battle of Britain». Etter kraftige ødeleggelser i øst flyttet tyskerne blikket videre inn i London. De siktet seg også inn mot Buckingham Palace. Luftangrepene tok plass nærmest hver natt og et stort antall tyske bombefly slapp flere hundre tonn bomber over London. [2]

Formålet med blitzen over Storbritannia var å demoralisere det britiske folket, og å krøple den militære produksjonen til landet. Alt dette var det første steget i en eventuell tysk invasjon av Storbritannia, men planen mislykkes. Det britiske luftvåpenet, RAF, gav stiv motstand til Luftwaffe, og endte til slutt seirende ut av luftkrigen. De omfattende tyske bombingene medførte store offentlige og sivile skader, men tyskerne lykkes aldri i å svekke Storbrittannia nok til å invadere. Historikere har attributert dette til flere faktorer; hovedsakelig at Luftwaffe ikke var forberedt verken taktisk eller ressursmessig på en langvarig luftstrid, samt et avgjørende bytte av strategi fra tyskerne sin side. [3]

Tyskerne hadde store problemer gjennom hele blitzen med å finne nøyaktige koordinater til bombemål, noe som reduserte deres effektivitet. Britene bygde flere ”falske” militære flyplasser, og disse tomme flystripene var forholdsvis effektive i å tiltrekke seg tyske bomberaid. Et av tyskernes hovedmål med blitzen var å hemme det britiske flyvåpenet, men dette klarte de ikke. Statistikker viser at i 1940 produserte faktisk det britiske flyvåpenet 10 000  fly, sammenlignet med Luftwaffes 8000 produserte fly innen den samme perioden. [4]

Tyskernes strategi for luftstriden gikk i begynnelsen av konflikten ut på å bombe RAF sine flyplasser, viktige havner og fabrikker. Da dette virket til å ikke påvirke RAF i noen stor grad i begynnelsen, ble Hitler utålmodig. Tyskerne begynte heller å fokusere sine ressurser på å gjennomføre bomberaid mot Storbritannias industribyer på nattestid. Disse raidene førte til store skader på de britiske sivile, men de var også preget av uklar strategi og dårlig planlegging. Den britiske infrastrukturen og de sivile led store tap, men bombingen mislykkes i sitt hovedmål, nemlig å ødelegge RAF. I ettertid har flere historikere hevdet at strategibyttet kan ha vært avgjørende for tyskernes nederlag; mange av de mener at RAF ikke ville tålt den kontinuerlige tyske bombingen over lang tid. Da tyskerne begynte å fokusere på å bombe industribyene, gav det RAF pusterom og muligheten til å stå imot.

Blitzen og dens manglende suksess ledet til at tyskerne aldri fikk gjennomført sin planlagte invasjon av Storbritannia, og dette endret krigens gang. Britene sto imot, og istedenfor å svekke den britiske moralen slik tyskerne forventet, vil mange påstå det heller bidro til å styrke den britiske motstandsviljen.

Image

Innbyggerne i landet søkte tilflukt i undergrunnen. 

*Tyskerene brukte bombefly av typen, Heinkel He-111.[5]

*I det første angrepet sendte Tyskerne en styrke på 300 bomberfly og 600 jagerfly.[6]

*Over 1 million hus ble ødelagt i London. 20 000 sivile ble drept i London. [7]
*London ble bombet i 76 dager i strekk [8]

Tekst:

Bilde:

One response

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s