D-Dagen

Skrevet av: Tomas Færstad Frotvedt, Kristian Sætre Rasmussen og Robin André Toftum Mikkelsen.

Problemstilling: Hva skjedde før og under D-dagen og hvilke effekter fikk for krigen videre?

D-Dagen er for mange en av de mest avgjørende hendelsene under den andre verdenskrig. Den blir sett på som avgjørende for krigen, og operasjonen blir sett på som en stor suksess. Men hva var det egentlig som skjedde under d dagen? var den slik den blir husket den dag i dag, eller har det oppstått «myter» omkring den? Og var D-Dagen så avgjørende som folk vil ha det til? Dette er bare noen av de spørsmålene vi skal prøve å svare på i denne oppgaven. Du vil først få en innføring i planleggingen av opperasjonen, så vil vi fortelle om selve invasjonene og om kampene innover i landet, og til slutt vil vi se på invasjonen i ettertid og skrive litt om resultatet av invasjonen. D-Dagen vil alltid være sentralt i historien vår, men nå skal vi se på hvor sentral den virkelig var.

Planlegging av D-Dagen

Planleggingen av ”D-dagen” slik vi kjenner den i dag startet helt tilbake i 1940. på denne tiden var så å si hele Europa under Tysklands klør. Tyskerne hadde god økonomi, og den var til tider også bedre enn Stormaktene Storbritannia og Sovjet, men tyskerne hadde en noe mindre produksjon på kampfly og tanks.

De allierte hadde lenge sett etter en mulighet til å invadere fastlandet i Europa. Amerikanerne begynte denne planleggingen umiddelbart etter at de fikk krigserklæringen ifra Adolf Hitler, og britene invadere fastlandet fordi at de hadde sett seg nødt til å trekke alle sine styrker ut av Frankrike i 1940. Begge nasjonene visste at en slik operasjon ville føre til diverse komplikasjoner, men de bestemte seg etter hvert for å få til ett angrep så tidlig som overhodet mulig, og da kanskje også i 1942. Det var ikke Britene som tok det første trekket, men amerikanerne, med General Dwight D. Eisenhowen bak spakene.

Det ble laget to forskjellige invasjons planer, den ene ble kaldt ”Operation Roundup” og den andre ble navngitt ”Operation Sledgehammer”. Men disse planene ble ikke møtt med juble hos stormaktene. Det ble arrangert flere møter mellom stormaktene, og den viktigste var i Teheran konferansen, som foregikk i november og desember. Den 1.desember ble denne operasjonen drøftet, og flere viktige historiske personer som Roosevelt, Stalin og Churchill osv, valgte å kalle den ”Operation Ovrlord”. Planen var at de skulle gå i land i den Franske byen Normandie en gang i mai 1944.

Landstyrkenes sjef het Bernard Law Montogomery, han var en høyt respektert britisk general. Han fikk to britiske, to amerikanske og en kanadisk divisjon til å angripe på visse bestemte steder på strendene, og ut ifra disse divisjonene, skulle ytterlige 3 divisjoner slippes inn i landet for å angripe andre strategiske mål, disse ”Postene” var for fienden også veldig vitale midtpunkter rundt på øyen. I luften stilte de allierte med ett høyt antall (13.000) kampfly, bombefly og viktige transport fly som fraktet alt i fra ammunisjon til soldater. Med dette antallet og variasjonen i luftfartøyene, så var de fullstendige overlegene i forhold til tyskerne sin luftstyrke som het Luftwaffe, som de tidligere hadde sagt var så å si uovervinnelig. På D-dagen klarte tyskerne bare å mobilisere 400 fly, som er veldig lite i mot de allierte sine 13.000. Man har i ettertid funnet ut at under D-dagen ble det sluppet 195.000 tonn med bomber og annet sprengstoff, dette ble hovedsakelig sluppet over sentrale og planlagte mål, så man kan tenke seg hvordan disse stedene så ut. Av de 13.000 flyene som de allierte startet slaget med, kom de tilbake med 11.000, altså de mistet 2000 fly under d. dagen, men de var fornøyd, for de hadde klart å isolere Normandie ifra resten av Frankrike. Det var også en del bombing utenfor Normandie og de sentrale områdene, dette var ikke bare for å ødelegge og villede fienden, men for å få de tyske styrkene til å tro at de kom ifra andre steder enn Normandie. De allierte hadde også på den tiden høyt teknologisk utstyr som gjorde det mulig å fange opp diverse tyske meldinger og samtaler, og etter hvert hadde de nok informasjon til å vite hvor de var plassert, og skulle bevege seg.

Men tyskerne hadde alltid anelse om hvordan de allierte opererte, og at en invasjon av Normandie var på gang, så det er verdt å nevne at de rakk å plassere ett meget høyt antall miner på strendene før angrepet begynte. Disse minene tok naturligvis også en del liv.

Tyskerne sitt artilleri langs kysten var meget svakt og langt i fra perfekt, det var store sprekker mellom styrkene, de hadde bare plassert kanoner rundt de viktigste byene, noe som var velig lite i forhold til hva de kom til å møte. Langs resten av kysten brukte tyskerne hærenes artilleri, og det var på det meste50 kilometermed områder som sto nærmest åpne, så dette er en fin indikator på hvor store sprekker det var i den tyske hæren.

Det ble satt inn 300.000 mann, 250 skip og hele 4000 båter som kunne kjøre på land ble satt inn mot Normandie denne dagen.

 

Invasjonen                                                                                                                    

Det hele startet i et møte i Teheran, der de allierte skulle diskutere hvilke strategi de skulle bruke. Og selvfølgelig var ikke alle enige. Churchill ville ha et angrep på Nord-Italia fordi at da ville de få en åpning mot Balkan. Dette var Stalin ikke enig i og det gjorde at Roosevelt fulgte etter. Selve D-dagen starter her. Men opperasjonen starter i 6.juni 1944 ledet av Eisenhower en amerikansk offiser og politiker. Under Eisenhower finner vi en mann kalt Montgomery som hadde stor erfaring innen krigsføring og var da sjef for hærstyrkene. Videre i krigen så var tyskerne dårlig stilt. De var veldig forvirret på hvor de skulle mobiliseres i Normandie, siden de allierte hadde fått de til å tro at selve invasjonen skulle starte lenger nord. Britene var kommet godt i gang i forhold til tyskerne, de hadde startet med fly. De sendte fly hele natten som slapp sølvpapir rundt Normandie. Det som var så smart med denne strategien var at tyskerne trodde at dette var snø, men der tok de grundig feil. Dette var sølvpapir som skulle lure radaren til motstanderen ved at det skulle forestille snø. Så det som skjedde var at tyskerne overså dette og merket ikke at britene fløy forbi dem.

Det neste som da skjedde var at britene tok i bruk fallskjermsoldater. Disse soldatene hadde i oppgave å mobilisere seg overalt på tysk jord. De landet i trær, brønner, piggtråd, tyske kommandoposter og det som var det mest absurde var at de landet i miner. Selvfølgelig var det å lande på miner ikke planen, for det førte til at mange ble drept, men likevel fikk de fleste andre soldatene som landet andre plasser fullført oppdragene sine.

Klokken 6.30 krydde det av skip utenfor kysten i Normandie. Det første som skjedde den morgenen var at de allierte sendte ut soldater som hadde i oppgave å storme stranden. Dette var ikke hovedbølgen for disse hadde klart å ødelegge strandhindrene på stendene. Nå var det hovedbølgen sin tur. Denne store bølgen av soldater og maskiner hadde ingen problem med å ta over stranden. De møtte ikke stor motstand, or de allierte hadde da klart å komme seg inn til innlandet. Normandie var det ett utall krigsskip i fra forskjellige nasjoner, og en del av disse ligger også plassert på bunnen utenfor Normandie, dette var naturligvis grunnet høyskudd takt i fra alle kanter, og mye tungt ladde kjøretøy fly, tanks og andre pansrede kjøretøy kunne lett penetrere igjennom båtens skrog. Også vanntorpedoer ble også brukt i mellom båtene, dette var våpen som var meget kraftig og kunne senke skip på meget kort tid.

Dagen etter den 7. juni ble kystområdet delt inn i tre områder, i midten var det briter og kanadier, mens amerikanerne måtte ta for seg to områder. Det tok hele 5 dager før alle styrkene var samlet, etter intense kamper som ikke var så stor at de måtte bekymre seg. De allierte hadde god kontroll på kysten og kunne få utstyr og forsyninger inn til Normandie.

Videre på innlandet

Britene og kanadierne møtte stor motstand i det midterste området som de var tildelt. De klarte så vidt å holde ut, takket være det gode luftangrepet de hadde. Den midterste kampen skjedde det mye, de fleste kampene de hadde endte med tap, men de klarte tilslutt å få kontroll over det området. Etter at tyskerne tapte slaget, var de i full panikk og frustrasjon over at de ikke hadde klart å ta over midtområdet. Dette endte med at flere tyske ledere i Normandie flyktet, de var redd for sitt eget liv, så de bestemte seg for at det eneste de kunne gjøre var å trekke seg tilbake. Men før de kunne gjøre dette måtte de gå til Hitler får å få dette til å skje. Dette gikk ikke så bra. Hitler nektet over å trekke seg tilbake. For i Hitlers øyne var det å trekke seg tilbake det feigeste du kunne gjøre. Lederne under Normandies forespørsel om å trekke seg tilbake ble avvist.

Etter en intens kamp mot tyskerne på kysten, sto da luftangrepet for tur. 25 juli startet det som er blitt kalt operasjon Cobra. Dette var et luftangrep som gjorde at tyskerne måtte trekke seg mer og mer tilbake. Dette gjorde at amerikanske styrker kunne ta over byen Avranches. Det som var til stor fordel for de allierte var at de nå hadde tilgang til å spre sine styrker i vest og sør, i tillegg til at de da kunne omringe de tyske styrkene som hadde flyttet seg til øst.

Tyskerne var da omringet og de tyske lederne så ikke noe positivt på dette. Mens deres leder Hitler så på dette som en mulighet for å gjenopprette fronten som de hadde i Normandie. Han lagde da en strategi om hvordan å lure og ta knekken på motstanderne. Han flyttet da styrker vestover, som da hadde i oppgave å ta de bakfra der de minst hadde forventet at de skulle komme. Disse skulle bevege seg vest og da snu seg mot Avranches der de skulle komme som et overraskelses angrep bakfra. Dette var en veldig god strategi om det ikke hadde vært for at amerikanerne var forberedt på det. Dette endte ikke så bra for tyskerne, Hitler trodde han hadde de ved strupen men da tok han inderlig feil. Under dette angrepet flyttet da de britiske og amerikanske styrkene seg mot Falaise. Hitler hadde ikke annet valg enn å trekke seg tilbake fra Normandie. Men siden han nå var omringet var dette ingen lett oppgave. Den eneste muligheten Hitler da hadde var å komme seg gjennom de britiske og amerikanske styrkene rundt Falaise i tillegg måtte han gjennom den amerikanske fronten i øst ved Avranches. Dette lyktes Hitler med, og han var da mellom 16 og 19. august ved elva Seine, der han skulle krysse elven med de soldatene som var igjen. Grunnen for at de var så få var at de fleste var enten død eller hadde blitt tatt til fange i Normandie. Der hadde omkring 50 000 soldater mistet livet og rundt 200 000 soldater blitt tatt til fange. Tilbake ved elven Seine var det ingen lett sak å komme seg trykt hjem, fordi at de amerikanske soldatene hadde sprengt vekk alle broene. Så soldatene lå da helt åpent i elven. Men de klarte å komme seg gjennom uten å bli sett på grunn av at de hadde erfaring med å trekke seg tilbake under kampene i Russland. Hovedgrunnen for at de klare å komme seg over var takket være lederen Walther Model. Han fant ut at den kjappeste metoden for å komme seg fort vekk var å lage flytebrygger ved hjelp av natturresurser omkring dem.

Innlandets ulike sektorer

Innlandet var delt i 5 ulike sektorer der kampene skjedde, den første er Omaha Beach, Utah Beach, Pointe du Hoc, Sword Beach, Gold Beach og Juno Beach.

Omaha Beach             

Her foregikk det verste slaget under invasjonen. Omaha stranden var den blodligste og mest kostbare angrepet på D-dagen. Grunnen til at dette var den mest blodligste og mest kostbare angrepet var fordi at de allierte møtte velltrente tyske soldater som var noen av de beste soldatene tyskerne hadde på Normandie. Tyskerne hadde gjort Omaha godt rustet til krig, og var den best forsvarte område de hadde. Men amerikanerne var forberedt, de hadde gjort i stand stridsvogner og infanterier som skulle ta over stranden. Men dette gikk ikke som planlagt, fordi at de hadde sluppet stridsvognene for tidelig ut på sjøen og de hadde ikke forventet så store bølger og så kraftig vind. Det endte da med at de mistet over 20 stridsvogner som skulle beskytte infanteriet på østsiden. Det ble da vanskeligere å komme seg til land enn det de allierte hadde trodd. Fordi at de ikke hadde stridsvogner som kunne beskytte infanteriet i første omgang. Mens på den vestlige sektoren slapp de ut stridsvognene på land, men dette hjalp lite. De tyske styrkene ødela stridsvognene ganske enkelt og infanteriet hadde da ingen forsvar. Og ikke før i tredje angrepsbølge klarte de å forsvare infanteriet med stridsvogner. Dette resulterte med at over 1000 infanteri soldater mistet livet, i tillegg til over 2000 sårede. Motet til disse soldatene var enormt, de løp gjennom hindringene på stranden og klarte å komme seg innover på land.

Utah Beach

Dette var den andre stranden som amerikanerne skulle angripe. Den første stranden var Omaha og den neste var Utah. Dette var ikke like blodig og kostbart som den andre, fordi at her møtte de ikke så stor motstand. Her døde bare 192 allierte soldater, en stor forskjell enn hva som skjedde på Omaha Beach.

 

Pointe du Hoc

Pointe du Hoc ligger mellom Omaha- og Utah Beach. Her ble det sendt 225 velltrente amerikanske soldater som gikk i land under klippene, og hadde i oppgave å storme den tyske befestningen. Ved hjelp av velutstyrte båter som hadde bombekastegranater, klarte de å komme seg opp klippen også ved hjelp av spesiallagde entrehaker som ble brukt for å klatre seg opp klipper med. Disse ble også skutt ut fra båtene, og det viste da seg at disse båtene var godt tilbruk under invasjonen. Det som da skjedde etter at de hadde kommet seg opp på klippen og drept de tyske soldatene, så fant de da ut at kanonene som tyskerne brukte ikke var blitt installert i befestningen. Disse soldatene prøvde å formidle dette til de allierte uten å lykkes. Den franske motstandsbevegelsen ble da drept av de britiske kampflyene under en misforståelse. Amerikanerne fortsatte fremover og ødela kanonene bak befestningen. Deretter måtte de beskytte seg mot tyskerne som kom stormende imot. Tilslutt var det bare 90 personer av de 225 som var blitt sendt opp.

Sword Beach

Her vant de allierte et stort slag, ved at de drepte 29 000 tyske soldater og mistet bare selv 630.

Gold Beach

Her skulle britene angripe tyskerne, 1 time etter at amerikanerne hadde begynt med å komme seg i land. Britene slet litt i starten for å få kontroll på stranden, fordi at tyskerne hadde et godt forsvar. Tyskerne var også heldig med været, fordi at det var urolig sjø, som gjorde at det var vanskelig for britene å komme seg til land. Men når britene først kom i land så tok de over stranden samme dag på natten. Her døde bare 400 av de 25 000 som var sendt på stranden. Så her hadde de også vunnet et stort slag, og hadde ikke mistet mye av hæren.

Juno Beach

Her var både britiske og kanadiske tropper. De kanadiske troppene gjorde mesteparten av jobben, selv om de britiske var til hjelp. Det første angrepet gikk ikke som planlagt, grunnen til det var piggtråd, miner, spanske ryttere, dette gjorde at det var vanskelig for infanteriet å komme seg gjennom i tillegg til at stridsvognene ble ødelagt.

Fortsettelse på innlandet

Landgangen under D – Dagen (kalt Operation Overlord) ble en suksess. Men selv om landgangen i Normandie var over, og det ble kalt en suksess, så var krigen på langt nær over. Nå hadde de allierte kommet i land, men de var fortsatt uten noe form for by, langt mindre noe havn til å frakte forsyninger til soldatene. Derfor måtte de allierte raskt presse fremover for å kapere de omkringliggende havnene og byene. De mest sentrale var havnebyen Cherbourg, og byen Caen. Men nå hadde tyskerne trukket seg noe tilbake, og hadde klart å forskanse seg, spesielt godt i Caen. Amerikanerne marsjerte mot Cherbourg, mens britene, ledet av general Montgomery, beleiret Caen. Amerikanerne brukte flere dager på å nå Cherbourg, og da de endelig kom frem var tyskerne mer eller mindre klare for dem. De påfølgende kampene varte i 8 dager, og da amerikanerne endelig klarte å ta havnen, hadde tyskerne ødelagt hele havneanlegget.

Britene hadde langt større problemer. I Caen hadde tyskerne forskanset seg kraftig. Flere operasjoner ble innledet mot Caen i forsøk på å bryte gjennom de tyske forsvarsverkene. Disse operasjonene ble viktige for moral, etter som at det begynte å bli lengre, og lengre side landgangen i Normandie og ledere på begge sider ville ha en rask slutt på krigen. Etter flere operasjoner for å bryte gjennom forsvaret i Caen, flere med varierende effekt, endte det hele med at britiske og kanadiske styrker klarte å erobre Caen, eller det som var igjen av byen. Etter flere bombinger og gjentatte forsøk på å bryte gjennom linjene hadde de fleste husene blitt ødelagt. 9000 av totalt 15000 bygninger var blitt ødelagt eller jevnet med jorden. Altså over halvparten av byen var ødelagt, men tyskerne var drevet ut, og ikke lenge etter hadde så å si hele frankriket blitt frigjort.

Resultatet av innvasjonen

Mange sier dette markerte begynnelsen på slutten av krigen. At de allierte styrkene hadde snudd krigens gang, og at uten invasjonen av Normandie hadde verden vært et tysk sted. Men sannheten er noe litt annet. Det er nemlig flere myter/fortellinger omkring denne invasjonen som har oppstått gjennom tidene. For de første kan man se på betydningen av invasjonen.

Invasjonen ble originalt utsatt fra mai 1944 til juni samme år, grunnet dårlig vær. Da de endelig invaderte Normandie kunne man allerede se endring i krigen. De alliertes krig i sør, hadde nådd helt opp til Italia, hvor de allerede hadde tatt over hovedstaden Roma, med dette hadde fascistene i Italia fått seg en skikkelig smell. En lignende utvikling hadde man lenge kunnet se på øst fronten. Her hadde russerne/sovjetene slått tyskerne tilbake. Helt siden ca 1943 hadde sovjetene slått tyskerne tilbake, og fått en endring i krigens gang. Etter dette måtte tyskerne gradvis trekke seg lenger og lenger tilbake fra sovjet. Verden var allerede i ferd med å endres. Tyskerne tapte på flere fronter, og var på retretten, og krigen hadde tatt en endring.

Så mens mange sier at Normandie invasjonen betydde begynnelsen på slutten, så virker det som om dette var feil. Krigen hadde nok blitt vunnet av de allierte og sovjetene, men Normandie invasjonen fremskyndet denne seieren ganske mye, gjennom at tyskerne igjen måtte kjempe en tofrontskrig, og at de dermed måtte sende styrker mot de allierte, som ellers ville senket den sovjetiske fremgangen. I tillegg fikk tyskernes moral en alvorlig knekk da de allierte invaderte, dette førte nok også til en raskere avslutning. Og sist men ikke minst fikk de allierte kommet seg med i ”kappløpet om Europa” Hvis de allierte ikke hadde invadert hadde nok allikevel verden ikke blitt tysk, men da hadde det vært en fare for at verden ble russisk.

Den siste ”myten” omkring Normandie var at det gikk så bra. Det er få som snakker om tapene under denne aksjonen og i kjølvannet av den. Totalt under invasjonen av frankriket var tapene store. Av de over 2 millioner soldater som landet i Normandie, ble over 200 000 drept, skadd, eller savnet. Dette tilsvarer ca 10 % av de allierte styrkene. I tillegg ble ca 4000 fly ødelagt og nesten 17000 flygere ble drept eller såret. Dette inkluderer 81 franske flygere. I tillegg ble rundt 4000 tanks ødelagt.

Tapene på tyskernes side er mer usikre, grunnet dårlig dokumentasjon. Tyskerne mast ca 50 000 soldater under Normandie (drept eller fanget) Mens det totale tallet i frankriket varierer fra 210 000 til 450 000. i tillegg regner man med at rundt 2000 tanks ble ødelagt. Men dette var bare de krigene tapene, de franske tapene, både sivile og militære, var også store.

Tallet på sivile franskmenn drept etter invasjonen i Normandie var ca 22 000. Dette tallet var 7 dager etter D Dagen. I tillegg ble mellom 11 000 og 19 000 sivile drept under bombingene før invasjonen. Dette tallet er omstridt, og mange mener det er altfor høyt. I tillegg til alt dette ble det liggende mang miner og bomber rundt om kring, som ikke hadde gått av, og som fortsatte å skade flok selv etter kampene var over. Også bygninger og monumenter i frankriket ble ødelagt. Bare i Caen ble som sagt 9000 av 15 000 bygninger ødelagt. Jeg fant ikke noe nøyaktig tall på ødelagte monumenter, men det virker som ganske mange. Mot slutten ev krigen fikk til og med de allierte styrkene strenge ordre om ikke å ødelegge eller skade monumenter, med mindre det var absolutt nødvendig.

Alt i alt, jeg vil ikke si at invasjonen i Normandie var så stor suksess som de vil ha det til. Tapene var store både hos sivile og allierte. Og som jeg har vist, var ikke invasjonen avgjørende, men hjalp til en rask slutt på krigen. Men uansett har invasjonen satt sitt merke på verden, og selv den dag i dag finnes det utallige graver rundt Normandie. Mange monumenter og minnesmerker er også reist til minne om dem som kjempet under invasjonen i Normandie og døde på strendene. Strendene har den dag i dag fortsatt de kodenavnene de fikk under krigen. Så invasjonene fikk en rask slutt på krigen, men med store tap både til soldater og sivile, men minnene om invasjonen finnes fortsatt, og det vil de forsette å gjøre i mange år fremmover.

Så nå vet du hva som skjedde under og etter D-Dagen. vi har belyst flere konkrete fakta, så vell som å dra noen sluttinger og henvisninger til andre hendelser i Europa. Så kan du selv bedømme hva du synes om D-Dagen etter dette. Håper dette har vært en opplysende lesning, og at du nå har lært mye nytt og gammelt om D-Dagen. Men selv om vi har sagt at d dagen kanskje ikke var så viktig eller så stor suksess som folk vil ha det til, så vil alltid d dagen stå som en milepæle i vår historie, og som et bevis på motet og ofrene som ble gjort den dagen for 68 år siden.

Kilder

Som dere kan se har vi brukt mye forskjellige kilder. Vi har også brukt wikipedia som en kilde. Dette er fordi at den var den mest utfyllende, presise og hadde mest ”ny” informasjon. De andre kildene hadde bare ”D Dagen var en suksess” ”D Dagen avgjorde krigen” og lignende. På wikipedia satte de dette litt på spissen, og viste til flere andre viktige hendelser rundt om i Europa som var vel så viktige som d dagen. I tillegg hadde den ”ny” informasjon. Mange av de andre sidene jeg fant var direkte kopier av andre sider. På det meste fant jeg 3 prikk like utgaver av samme side, under 3 forskjellige navn. Så i dette tilfellet var nok wikipedia bedre på noen ting, en de andre sidene. Vi brukte de to nyhetsklippene under som primærkilder.

http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/overlord_d_day_paris_01.shtml

http://home.online.no/~ro-w/normandie/

http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/launch_ani_d_day.shtml

http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Overlord

http://oceansnsunsets.hubpages.com/hub/D-Day-and-Operation-Overlord-in-WW2

http://www.mtholyoke.edu/~kmmurray/The%20Longest%20Day/The%20Effects%20of%20D-Day.html

http://doinghistoryproject.tripod.com/id28.html

http://olive-drab.com/od_history_ww2_ops_battles_1944normandy.php

http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=768

http://snl.no/andre_verdenskrig

http://www.merkki.com/powwow.htm (nyhetsbilder)

One response

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s