Stalingrad

Skrevet av Ole Jensen og Eirik Nerdal

____Innholdsfortegnelse____

  • Problemstilling
  • Introduksjon
  • Bakgrunn, operasjon Barbarossa
  • Operasjon Blå
  • Kamp i Stalingrad, Blitzkrieg/Rattenkrieg
  • Operasjon Uranus
  • Sovjetisk seier
  • Konklusjon
  • Kilder

Hvorfor var slaget i Stalingrad vendepunktet i krigen?

Introduksjon

Slaget om Stalingrad varte fra 21. august 1942 til 12. februar 1943. Og blir ansett som historiens blodigste slag. Konflikten dreide seg om den tyske beleiringen av den sovjetiske byen Stalingrad, kampene i byen, og den sovjetiske motoffensiven som fanget og ødela de styrkene i og rundt byen som sto under tysk kommando. Slaget ved Stalingrad anses for å være vendepunktet for andre verdenskrig

Bakgrunnen for slaget ved Stalingrad
Rett før invasjonen av Polen i 1939 inngikk Tyskland og Sovjetunionen Molotov-Ribbentrop pakten, det var en ikkeangreps-pakt og inneholdt også overenskomst om hvordan de skulle dele tilgrensede sta
Hitler måtte handle raskt, og ville eliminere hele Sovjetunionen før USA gikk til angrep (som skulle være om ett år), for det ville redusere kampene på øst-fronten og isolere noen av de allierte landene, spesielt Storbritannia. Om Nazi-Tyskland klarte å eliminere Sovjet, ville de ikke bare fått millioner av slavearbeidere, men også tilgang til massevis av råvarer og areal.ter mellom Sovjetunionen og Tyskland. Da kunne Stalin bygge opp hans hærstyrker  og Hitler kunne konsentrere seg om selve Europa. Hitler ville eliminere England. USA var blitt dratt inn i krigen etter det japanske angrepet på Pearl-Harbor, og Tyskland var redd for USA’s motstand.

Til tross for ikkeangreps-pakten mellom Tyskland og Sovjetunionen invaderte Tyskland og deres samarbeidende styrker Sovjetunionen i operasjon Barbarossa 22. juni 1941.

Den tyske invasjonsstyrken var delt i tre, Armègruppe Nord, Armègruppe Sentrum og Armègruppe Sør. I nord ligger Leningrad (i dag St. Petersburg), i sentrum ligger hovedstaden Moskva og i sør er Kaukasus og Stalingrad, gode landområder og industri.   Etter nederlag i angrepet på Moskva, bestemte Hitler seg for å overraske med et angrep i sør, der Stalin ikke forventet angrep. Stalingrad var dessuten en viktig industriby som lå godt strategisk plassert på vestsiden av elven Volga, som var et viktig transportsystem fra det kaspiske hav til nordlige deler av Sovjetunionen. Oljerike Kaukasus ville Hitler også ha kontrollen over.
En tysk seier i sør-sovjet ville styrket den tyske krigsindustrien samt svekket sovjets krigsevne, økonomi og i tillegg moral, da byen bærer navnet på lederen.

Operasjon Blau (norsk: operasjon blå) var kodenavnet på Armegruppe sør sin invasjon av Kaukasus og Stalingrad 28. juni 1942.Hitler sendte nesten tre firedeler av hærstyrken, 3300 stridsvogner og 3000 fly til Stalingrad. Hitler hadde bestemt at Armègruppe sør skulle splittes i to, Armègruppe sør A og B. A skulle erobre Kaukasus mens B skulle rykke øst mot Volga og Stalingrad

Tyskland var kjent for deres måte å føre krig på, nemlig Blitzkrig-strategien som bestod av følgende taktikk:
– Enten å finne svake punkter i fiendens front, eller å lure dem til å skape svake punkter.
– Å kjøre store panserstyrker med sterk støtte fra fly dypt inn i fiendens territorium og hindre dem i å trekke tilbake ved og først omringe dem og deretter sende inn infanterister til og enten drepe eller fange dem.
– Eller å lande lufttropper bak fiendens front.

Taktikken krevde et godt samhold mellom flyvåpen, infanteristyrker og panserstyrker. Alle stridsvognene og flyene hadde radio, for uten kommunikasjon kan de ikke føre Blitzkrig.
Målet med denne krigføringen er å slippe de slitsomme og langvarige tofrontskrigene, samt og raskt kunne overta og utnytte områder til å øke ressursgrunnlaget for materiell, råvarer og tvangsarbeidere.

Tyskland møtte lite motstand da de rykket inn mot Stalingrad og Kaukasus. Sovjeterne prøvde å etablere forsvarslinjer men ble eliminert av tyske styrker, så de trakk seg uorganisert tilbake. Armègruppe syd B hadde mange hundre kilometer igjen til Volga, og måtte overta flere byer på veien, samt ødelegge broer og jernbaner for å hindre transport av råvarer, soldater, ammunisjon og våpen.

Kamp i Stalingrad

Stalin fryktet mer Blitzkrig, da det var veldig effektivt for Tyskerne siden de dominerte med panserstyrke og flyvåpen, i tillegg mange topptrente soldater. Stalin hadde mange millioner soldater, men lite våpen, ammunisjon, artilleri og fly. Han beordret soldatene til å trekke seg tilbake til Stalingrad for å tyskerne så nær frontlinjen som mulig. Der kunne infanterister kjempe mot hverandre, så måtte fly og artilleri redusere angrep eller ville de drept sine egne soldater. Taktikken ble kalt « å omfavne» fienden. Tyskerne kalte denne ukjente krigføringen for «Rattenkrieg» = rottekrig.

Stalin fryktet mer enn noe annet at Hitler ville overta Stalingrad, han gjorde alt i sin makt for å stoppe angrepene. Stalingrad var et symbol, om byen falt ville Moskva gått med ned.
Sivile ble satt i arbeid og lagde skyttergraver, andre frivillig arbeid med krigsproduksjon mens hele byen var under angrep. 23. august var det er massivt bombeangrep, som drepte tusener og ruinerte 80% av husene byen. Det var voldsomme og fryktelige kamper i byen, og det ble konstatert at gjennomsnittlig levetid for en nyankommet soldat er under 24 timer. Stalins ordre nr. 227 av 27. juli 1942 hadde erklært at de som trakk seg tilbake eller forlot sine stillinger uten ordre, ville bli skutt summarisk. 13 500 soldater ble skutt for feighet.

Fra 1. september 1942 ble det sendt sovjetiske forsterkninger over Volga. Tyske fly kjørte fram og tilbake over elven, og de sovjetiske forsterkningene var under konstant beskytning. Bare halvparten av soldatene som ble sendt over elven fikk våpen, andre halvparten fikk ammunisjon. Tyskerne led store tap, som russerne.

[1]Vasilij Grigorjevitsj Zajtsev var en sovjetisk skarpskytter som kysset elven Volga og meldte seg frivillig til frontlinjen 22. september 1942. Vasilij Zajtsev fikk ære for å ha dræpt 225 tyskere i løpet av slaget. En dag fikk han ordre om å skyte en soldat fra 800 meter, og fire andre like etter. Han traff fem av fem med sin Mosin Negant rifle. For dette fikk Zajtsev “Medal for Valor». Han ble et forbilde for alle soldater i den sovjetiske arme. Han fikk bildet og mange av historiene sine skrevet i avisen og lest opp på radioen.  Zaytsev inspirerte mange av soldatene og ble den ekstra motivasjonen de trengte. Zajtsev og andre skarpskyttere gav sterk motstand mot tyskerne i Stalingrad I november, etter tre måneder med langsomme fremrykninger kom tyskerne fram til Volgas bredde i byens sentrum. Da var 90 % av byen blitt erobret, og de sovjetstyrkene som fortsatt var igjen i byen, ble splittet i to små lommer. På grunn av kulden var Volga frosset, så elven kunne ikke brukes til å transportere forsyninger og forsterkninger lengre.

 

Operasjon Uranus

Hitler hadde bare plassert den dårlig utrustede Ungarske armé til å forsvare 200 km. av frontavsnittet nord for Stalingrad, fordi han var altfor fokusert på angrepet i byen. Stalin planla å fortsette presset på tyskerne i byen og deretter trenge gjennom de dårlig forsvarte flankene, slik at Stalingrad kunne blitt omringet av sovjetstyrker. Denne operasjonen ble gitt kodenavnet Uranus og ble iverksatt 19. november 1942.

Sovjetstyrkene var delt i tre arméer, totalt over 500 000 soldater. De sovjetiske styrkene avanserte raskt og stengte dermed inne de tyske styrkene i Stalingrad. Rundt 250 000 tyske og rumenske tropper, samt noen kroatiske enheter var sperret inne. Om lag 50 000 tyske soldater ble feid til side utenfor lommen og de sovjetiske styrkene etablerte straks to forsvarslinjer; en innenfor for å forsvare mot utfall fra lommen og en utenfor for å forsvare mot en mulig tysk redningsaksjon.

Hermann Göring, sjef for det tyske flyvåpenet erklærte at de skulle forsyne de innestengte tyskerne via en luftbro, slik at de kunne fortsette å kjempe mens det ble satt i gang en redningsaksjon. Hitler støttet forslaget, men luftbroen sviktet nesten med en gang. Bare 10 % av all mat og materiell som trengtes kunne dekkes. De allerede utsultede, innestengte tyskerne møtte den iskalde russiske vinteren, mange døde av frostskader, sult og sykdommer. De var i tillegg i ferd med å gå tom for ammunisjon. De torde ikke å overgi seg, fordi de var overbevist om at tyskerne ville henrette dem.

Sovjetisk seier

Friedrich Paulus, lederen for de tyske styrkene ble utnevnt til feltmarskalk 30 januar. Da sovjetstyrkene nærmet seg hovedkvarteret hans i ruinene overga han seg, og ble tatt som krigsfange. 2. februar overga resten av de tyske styrkene seg, og 91 000 slitne, syke og utsultede solder ble tatt til fange, inkludert 22 generaler. Av de 91 000 tyske krigsfangene ble bare 6 000 sendt hjem i 1955, resten ble spredt over Sovjetunionen og døde i fangeleirer av sykdommer, feilernæring og tungt arbeid.

Konklusjon

Slaget ved Stalingrad er det største enkeltstående slaget i historien som varte i 199 dager, og tok over en million liv på hver av sidene. Dødstallet er veldig uklart, men tyskerne hadde bare en firedel av soldatene igjen. De overlevende tyske fangene, har sagt at de drømte om motangrepet fra en tysk armé, men det forble bare drømmer. Etter de store nederlagene i Stalingrad, og El Alamein i Egypt 1.-27. juni 1942 var det klart at Tyskland hadde store problemer. Senere kom også kappløpet mot Berlin som var et tegn på at Tyskland hadde falt. Tyskland kapitulerte 8. april 1945. Hadde det ikke vært for de russiske heltene som kjempet i byene for fred og frihet, så kunne utviklingen gått en helt annen vei.

Kilder

http://www.ww2incolor.com/hungary/11132690.html

http://www.squidoo.com/vasily-zaytsev

http://no.wikipedia.org/wiki/Arm%C3%A9gruppe_S%C3%B8r

http://en.wikipedia.org/wiki/Medal_for_Valor

http://en.wikipedia.org/wiki/Vasily_Zaytsev

http://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_om_Stalingrad

http://www.godoy.no/weber/2verdskrigweb/Peter03/index.htm


[1] Fra «Enemy at the gates 2001»

 

Advertisements

D-Dagen

Skrevet av: Tomas Færstad Frotvedt, Kristian Sætre Rasmussen og Robin André Toftum Mikkelsen.

Problemstilling: Hva skjedde før og under D-dagen og hvilke effekter fikk for krigen videre?

D-Dagen er for mange en av de mest avgjørende hendelsene under den andre verdenskrig. Den blir sett på som avgjørende for krigen, og operasjonen blir sett på som en stor suksess. Men hva var det egentlig som skjedde under d dagen? var den slik den blir husket den dag i dag, eller har det oppstått «myter» omkring den? Og var D-Dagen så avgjørende som folk vil ha det til? Dette er bare noen av de spørsmålene vi skal prøve å svare på i denne oppgaven. Du vil først få en innføring i planleggingen av opperasjonen, så vil vi fortelle om selve invasjonene og om kampene innover i landet, og til slutt vil vi se på invasjonen i ettertid og skrive litt om resultatet av invasjonen. D-Dagen vil alltid være sentralt i historien vår, men nå skal vi se på hvor sentral den virkelig var.

Planlegging av D-Dagen

Planleggingen av ”D-dagen” slik vi kjenner den i dag startet helt tilbake i 1940. på denne tiden var så å si hele Europa under Tysklands klør. Tyskerne hadde god økonomi, og den var til tider også bedre enn Stormaktene Storbritannia og Sovjet, men tyskerne hadde en noe mindre produksjon på kampfly og tanks.

De allierte hadde lenge sett etter en mulighet til å invadere fastlandet i Europa. Amerikanerne begynte denne planleggingen umiddelbart etter at de fikk krigserklæringen ifra Adolf Hitler, og britene invadere fastlandet fordi at de hadde sett seg nødt til å trekke alle sine styrker ut av Frankrike i 1940. Begge nasjonene visste at en slik operasjon ville føre til diverse komplikasjoner, men de bestemte seg etter hvert for å få til ett angrep så tidlig som overhodet mulig, og da kanskje også i 1942. Det var ikke Britene som tok det første trekket, men amerikanerne, med General Dwight D. Eisenhowen bak spakene.

Det ble laget to forskjellige invasjons planer, den ene ble kaldt ”Operation Roundup” og den andre ble navngitt ”Operation Sledgehammer”. Men disse planene ble ikke møtt med juble hos stormaktene. Det ble arrangert flere møter mellom stormaktene, og den viktigste var i Teheran konferansen, som foregikk i november og desember. Den 1.desember ble denne operasjonen drøftet, og flere viktige historiske personer som Roosevelt, Stalin og Churchill osv, valgte å kalle den ”Operation Ovrlord”. Planen var at de skulle gå i land i den Franske byen Normandie en gang i mai 1944.

Landstyrkenes sjef het Bernard Law Montogomery, han var en høyt respektert britisk general. Han fikk to britiske, to amerikanske og en kanadisk divisjon til å angripe på visse bestemte steder på strendene, og ut ifra disse divisjonene, skulle ytterlige 3 divisjoner slippes inn i landet for å angripe andre strategiske mål, disse ”Postene” var for fienden også veldig vitale midtpunkter rundt på øyen. I luften stilte de allierte med ett høyt antall (13.000) kampfly, bombefly og viktige transport fly som fraktet alt i fra ammunisjon til soldater. Med dette antallet og variasjonen i luftfartøyene, så var de fullstendige overlegene i forhold til tyskerne sin luftstyrke som het Luftwaffe, som de tidligere hadde sagt var så å si uovervinnelig. På D-dagen klarte tyskerne bare å mobilisere 400 fly, som er veldig lite i mot de allierte sine 13.000. Man har i ettertid funnet ut at under D-dagen ble det sluppet 195.000 tonn med bomber og annet sprengstoff, dette ble hovedsakelig sluppet over sentrale og planlagte mål, så man kan tenke seg hvordan disse stedene så ut. Av de 13.000 flyene som de allierte startet slaget med, kom de tilbake med 11.000, altså de mistet 2000 fly under d. dagen, men de var fornøyd, for de hadde klart å isolere Normandie ifra resten av Frankrike. Det var også en del bombing utenfor Normandie og de sentrale områdene, dette var ikke bare for å ødelegge og villede fienden, men for å få de tyske styrkene til å tro at de kom ifra andre steder enn Normandie. De allierte hadde også på den tiden høyt teknologisk utstyr som gjorde det mulig å fange opp diverse tyske meldinger og samtaler, og etter hvert hadde de nok informasjon til å vite hvor de var plassert, og skulle bevege seg.

Men tyskerne hadde alltid anelse om hvordan de allierte opererte, og at en invasjon av Normandie var på gang, så det er verdt å nevne at de rakk å plassere ett meget høyt antall miner på strendene før angrepet begynte. Disse minene tok naturligvis også en del liv.

Tyskerne sitt artilleri langs kysten var meget svakt og langt i fra perfekt, det var store sprekker mellom styrkene, de hadde bare plassert kanoner rundt de viktigste byene, noe som var velig lite i forhold til hva de kom til å møte. Langs resten av kysten brukte tyskerne hærenes artilleri, og det var på det meste50 kilometermed områder som sto nærmest åpne, så dette er en fin indikator på hvor store sprekker det var i den tyske hæren.

Det ble satt inn 300.000 mann, 250 skip og hele 4000 båter som kunne kjøre på land ble satt inn mot Normandie denne dagen.

 

Invasjonen                                                                                                                    

Det hele startet i et møte i Teheran, der de allierte skulle diskutere hvilke strategi de skulle bruke. Og selvfølgelig var ikke alle enige. Churchill ville ha et angrep på Nord-Italia fordi at da ville de få en åpning mot Balkan. Dette var Stalin ikke enig i og det gjorde at Roosevelt fulgte etter. Selve D-dagen starter her. Men opperasjonen starter i 6.juni 1944 ledet av Eisenhower en amerikansk offiser og politiker. Under Eisenhower finner vi en mann kalt Montgomery som hadde stor erfaring innen krigsføring og var da sjef for hærstyrkene. Videre i krigen så var tyskerne dårlig stilt. De var veldig forvirret på hvor de skulle mobiliseres i Normandie, siden de allierte hadde fått de til å tro at selve invasjonen skulle starte lenger nord. Britene var kommet godt i gang i forhold til tyskerne, de hadde startet med fly. De sendte fly hele natten som slapp sølvpapir rundt Normandie. Det som var så smart med denne strategien var at tyskerne trodde at dette var snø, men der tok de grundig feil. Dette var sølvpapir som skulle lure radaren til motstanderen ved at det skulle forestille snø. Så det som skjedde var at tyskerne overså dette og merket ikke at britene fløy forbi dem.

Det neste som da skjedde var at britene tok i bruk fallskjermsoldater. Disse soldatene hadde i oppgave å mobilisere seg overalt på tysk jord. De landet i trær, brønner, piggtråd, tyske kommandoposter og det som var det mest absurde var at de landet i miner. Selvfølgelig var det å lande på miner ikke planen, for det førte til at mange ble drept, men likevel fikk de fleste andre soldatene som landet andre plasser fullført oppdragene sine.

Klokken 6.30 krydde det av skip utenfor kysten i Normandie. Det første som skjedde den morgenen var at de allierte sendte ut soldater som hadde i oppgave å storme stranden. Dette var ikke hovedbølgen for disse hadde klart å ødelegge strandhindrene på stendene. Nå var det hovedbølgen sin tur. Denne store bølgen av soldater og maskiner hadde ingen problem med å ta over stranden. De møtte ikke stor motstand, or de allierte hadde da klart å komme seg inn til innlandet. Normandie var det ett utall krigsskip i fra forskjellige nasjoner, og en del av disse ligger også plassert på bunnen utenfor Normandie, dette var naturligvis grunnet høyskudd takt i fra alle kanter, og mye tungt ladde kjøretøy fly, tanks og andre pansrede kjøretøy kunne lett penetrere igjennom båtens skrog. Også vanntorpedoer ble også brukt i mellom båtene, dette var våpen som var meget kraftig og kunne senke skip på meget kort tid.

Dagen etter den 7. juni ble kystområdet delt inn i tre områder, i midten var det briter og kanadier, mens amerikanerne måtte ta for seg to områder. Det tok hele 5 dager før alle styrkene var samlet, etter intense kamper som ikke var så stor at de måtte bekymre seg. De allierte hadde god kontroll på kysten og kunne få utstyr og forsyninger inn til Normandie.

Videre på innlandet

Britene og kanadierne møtte stor motstand i det midterste området som de var tildelt. De klarte så vidt å holde ut, takket være det gode luftangrepet de hadde. Den midterste kampen skjedde det mye, de fleste kampene de hadde endte med tap, men de klarte tilslutt å få kontroll over det området. Etter at tyskerne tapte slaget, var de i full panikk og frustrasjon over at de ikke hadde klart å ta over midtområdet. Dette endte med at flere tyske ledere i Normandie flyktet, de var redd for sitt eget liv, så de bestemte seg for at det eneste de kunne gjøre var å trekke seg tilbake. Men før de kunne gjøre dette måtte de gå til Hitler får å få dette til å skje. Dette gikk ikke så bra. Hitler nektet over å trekke seg tilbake. For i Hitlers øyne var det å trekke seg tilbake det feigeste du kunne gjøre. Lederne under Normandies forespørsel om å trekke seg tilbake ble avvist.

Etter en intens kamp mot tyskerne på kysten, sto da luftangrepet for tur. 25 juli startet det som er blitt kalt operasjon Cobra. Dette var et luftangrep som gjorde at tyskerne måtte trekke seg mer og mer tilbake. Dette gjorde at amerikanske styrker kunne ta over byen Avranches. Det som var til stor fordel for de allierte var at de nå hadde tilgang til å spre sine styrker i vest og sør, i tillegg til at de da kunne omringe de tyske styrkene som hadde flyttet seg til øst.

Tyskerne var da omringet og de tyske lederne så ikke noe positivt på dette. Mens deres leder Hitler så på dette som en mulighet for å gjenopprette fronten som de hadde i Normandie. Han lagde da en strategi om hvordan å lure og ta knekken på motstanderne. Han flyttet da styrker vestover, som da hadde i oppgave å ta de bakfra der de minst hadde forventet at de skulle komme. Disse skulle bevege seg vest og da snu seg mot Avranches der de skulle komme som et overraskelses angrep bakfra. Dette var en veldig god strategi om det ikke hadde vært for at amerikanerne var forberedt på det. Dette endte ikke så bra for tyskerne, Hitler trodde han hadde de ved strupen men da tok han inderlig feil. Under dette angrepet flyttet da de britiske og amerikanske styrkene seg mot Falaise. Hitler hadde ikke annet valg enn å trekke seg tilbake fra Normandie. Men siden han nå var omringet var dette ingen lett oppgave. Den eneste muligheten Hitler da hadde var å komme seg gjennom de britiske og amerikanske styrkene rundt Falaise i tillegg måtte han gjennom den amerikanske fronten i øst ved Avranches. Dette lyktes Hitler med, og han var da mellom 16 og 19. august ved elva Seine, der han skulle krysse elven med de soldatene som var igjen. Grunnen for at de var så få var at de fleste var enten død eller hadde blitt tatt til fange i Normandie. Der hadde omkring 50 000 soldater mistet livet og rundt 200 000 soldater blitt tatt til fange. Tilbake ved elven Seine var det ingen lett sak å komme seg trykt hjem, fordi at de amerikanske soldatene hadde sprengt vekk alle broene. Så soldatene lå da helt åpent i elven. Men de klarte å komme seg gjennom uten å bli sett på grunn av at de hadde erfaring med å trekke seg tilbake under kampene i Russland. Hovedgrunnen for at de klare å komme seg over var takket være lederen Walther Model. Han fant ut at den kjappeste metoden for å komme seg fort vekk var å lage flytebrygger ved hjelp av natturresurser omkring dem.

Innlandets ulike sektorer

Innlandet var delt i 5 ulike sektorer der kampene skjedde, den første er Omaha Beach, Utah Beach, Pointe du Hoc, Sword Beach, Gold Beach og Juno Beach.

Omaha Beach             

Her foregikk det verste slaget under invasjonen. Omaha stranden var den blodligste og mest kostbare angrepet på D-dagen. Grunnen til at dette var den mest blodligste og mest kostbare angrepet var fordi at de allierte møtte velltrente tyske soldater som var noen av de beste soldatene tyskerne hadde på Normandie. Tyskerne hadde gjort Omaha godt rustet til krig, og var den best forsvarte område de hadde. Men amerikanerne var forberedt, de hadde gjort i stand stridsvogner og infanterier som skulle ta over stranden. Men dette gikk ikke som planlagt, fordi at de hadde sluppet stridsvognene for tidelig ut på sjøen og de hadde ikke forventet så store bølger og så kraftig vind. Det endte da med at de mistet over 20 stridsvogner som skulle beskytte infanteriet på østsiden. Det ble da vanskeligere å komme seg til land enn det de allierte hadde trodd. Fordi at de ikke hadde stridsvogner som kunne beskytte infanteriet i første omgang. Mens på den vestlige sektoren slapp de ut stridsvognene på land, men dette hjalp lite. De tyske styrkene ødela stridsvognene ganske enkelt og infanteriet hadde da ingen forsvar. Og ikke før i tredje angrepsbølge klarte de å forsvare infanteriet med stridsvogner. Dette resulterte med at over 1000 infanteri soldater mistet livet, i tillegg til over 2000 sårede. Motet til disse soldatene var enormt, de løp gjennom hindringene på stranden og klarte å komme seg innover på land.

Utah Beach

Dette var den andre stranden som amerikanerne skulle angripe. Den første stranden var Omaha og den neste var Utah. Dette var ikke like blodig og kostbart som den andre, fordi at her møtte de ikke så stor motstand. Her døde bare 192 allierte soldater, en stor forskjell enn hva som skjedde på Omaha Beach.

 

Pointe du Hoc

Pointe du Hoc ligger mellom Omaha- og Utah Beach. Her ble det sendt 225 velltrente amerikanske soldater som gikk i land under klippene, og hadde i oppgave å storme den tyske befestningen. Ved hjelp av velutstyrte båter som hadde bombekastegranater, klarte de å komme seg opp klippen også ved hjelp av spesiallagde entrehaker som ble brukt for å klatre seg opp klipper med. Disse ble også skutt ut fra båtene, og det viste da seg at disse båtene var godt tilbruk under invasjonen. Det som da skjedde etter at de hadde kommet seg opp på klippen og drept de tyske soldatene, så fant de da ut at kanonene som tyskerne brukte ikke var blitt installert i befestningen. Disse soldatene prøvde å formidle dette til de allierte uten å lykkes. Den franske motstandsbevegelsen ble da drept av de britiske kampflyene under en misforståelse. Amerikanerne fortsatte fremover og ødela kanonene bak befestningen. Deretter måtte de beskytte seg mot tyskerne som kom stormende imot. Tilslutt var det bare 90 personer av de 225 som var blitt sendt opp.

Sword Beach

Her vant de allierte et stort slag, ved at de drepte 29 000 tyske soldater og mistet bare selv 630.

Gold Beach

Her skulle britene angripe tyskerne, 1 time etter at amerikanerne hadde begynt med å komme seg i land. Britene slet litt i starten for å få kontroll på stranden, fordi at tyskerne hadde et godt forsvar. Tyskerne var også heldig med været, fordi at det var urolig sjø, som gjorde at det var vanskelig for britene å komme seg til land. Men når britene først kom i land så tok de over stranden samme dag på natten. Her døde bare 400 av de 25 000 som var sendt på stranden. Så her hadde de også vunnet et stort slag, og hadde ikke mistet mye av hæren.

Juno Beach

Her var både britiske og kanadiske tropper. De kanadiske troppene gjorde mesteparten av jobben, selv om de britiske var til hjelp. Det første angrepet gikk ikke som planlagt, grunnen til det var piggtråd, miner, spanske ryttere, dette gjorde at det var vanskelig for infanteriet å komme seg gjennom i tillegg til at stridsvognene ble ødelagt.

Fortsettelse på innlandet

Landgangen under D – Dagen (kalt Operation Overlord) ble en suksess. Men selv om landgangen i Normandie var over, og det ble kalt en suksess, så var krigen på langt nær over. Nå hadde de allierte kommet i land, men de var fortsatt uten noe form for by, langt mindre noe havn til å frakte forsyninger til soldatene. Derfor måtte de allierte raskt presse fremover for å kapere de omkringliggende havnene og byene. De mest sentrale var havnebyen Cherbourg, og byen Caen. Men nå hadde tyskerne trukket seg noe tilbake, og hadde klart å forskanse seg, spesielt godt i Caen. Amerikanerne marsjerte mot Cherbourg, mens britene, ledet av general Montgomery, beleiret Caen. Amerikanerne brukte flere dager på å nå Cherbourg, og da de endelig kom frem var tyskerne mer eller mindre klare for dem. De påfølgende kampene varte i 8 dager, og da amerikanerne endelig klarte å ta havnen, hadde tyskerne ødelagt hele havneanlegget.

Britene hadde langt større problemer. I Caen hadde tyskerne forskanset seg kraftig. Flere operasjoner ble innledet mot Caen i forsøk på å bryte gjennom de tyske forsvarsverkene. Disse operasjonene ble viktige for moral, etter som at det begynte å bli lengre, og lengre side landgangen i Normandie og ledere på begge sider ville ha en rask slutt på krigen. Etter flere operasjoner for å bryte gjennom forsvaret i Caen, flere med varierende effekt, endte det hele med at britiske og kanadiske styrker klarte å erobre Caen, eller det som var igjen av byen. Etter flere bombinger og gjentatte forsøk på å bryte gjennom linjene hadde de fleste husene blitt ødelagt. 9000 av totalt 15000 bygninger var blitt ødelagt eller jevnet med jorden. Altså over halvparten av byen var ødelagt, men tyskerne var drevet ut, og ikke lenge etter hadde så å si hele frankriket blitt frigjort.

Resultatet av innvasjonen

Mange sier dette markerte begynnelsen på slutten av krigen. At de allierte styrkene hadde snudd krigens gang, og at uten invasjonen av Normandie hadde verden vært et tysk sted. Men sannheten er noe litt annet. Det er nemlig flere myter/fortellinger omkring denne invasjonen som har oppstått gjennom tidene. For de første kan man se på betydningen av invasjonen.

Invasjonen ble originalt utsatt fra mai 1944 til juni samme år, grunnet dårlig vær. Da de endelig invaderte Normandie kunne man allerede se endring i krigen. De alliertes krig i sør, hadde nådd helt opp til Italia, hvor de allerede hadde tatt over hovedstaden Roma, med dette hadde fascistene i Italia fått seg en skikkelig smell. En lignende utvikling hadde man lenge kunnet se på øst fronten. Her hadde russerne/sovjetene slått tyskerne tilbake. Helt siden ca 1943 hadde sovjetene slått tyskerne tilbake, og fått en endring i krigens gang. Etter dette måtte tyskerne gradvis trekke seg lenger og lenger tilbake fra sovjet. Verden var allerede i ferd med å endres. Tyskerne tapte på flere fronter, og var på retretten, og krigen hadde tatt en endring.

Så mens mange sier at Normandie invasjonen betydde begynnelsen på slutten, så virker det som om dette var feil. Krigen hadde nok blitt vunnet av de allierte og sovjetene, men Normandie invasjonen fremskyndet denne seieren ganske mye, gjennom at tyskerne igjen måtte kjempe en tofrontskrig, og at de dermed måtte sende styrker mot de allierte, som ellers ville senket den sovjetiske fremgangen. I tillegg fikk tyskernes moral en alvorlig knekk da de allierte invaderte, dette førte nok også til en raskere avslutning. Og sist men ikke minst fikk de allierte kommet seg med i ”kappløpet om Europa” Hvis de allierte ikke hadde invadert hadde nok allikevel verden ikke blitt tysk, men da hadde det vært en fare for at verden ble russisk.

Den siste ”myten” omkring Normandie var at det gikk så bra. Det er få som snakker om tapene under denne aksjonen og i kjølvannet av den. Totalt under invasjonen av frankriket var tapene store. Av de over 2 millioner soldater som landet i Normandie, ble over 200 000 drept, skadd, eller savnet. Dette tilsvarer ca 10 % av de allierte styrkene. I tillegg ble ca 4000 fly ødelagt og nesten 17000 flygere ble drept eller såret. Dette inkluderer 81 franske flygere. I tillegg ble rundt 4000 tanks ødelagt.

Tapene på tyskernes side er mer usikre, grunnet dårlig dokumentasjon. Tyskerne mast ca 50 000 soldater under Normandie (drept eller fanget) Mens det totale tallet i frankriket varierer fra 210 000 til 450 000. i tillegg regner man med at rundt 2000 tanks ble ødelagt. Men dette var bare de krigene tapene, de franske tapene, både sivile og militære, var også store.

Tallet på sivile franskmenn drept etter invasjonen i Normandie var ca 22 000. Dette tallet var 7 dager etter D Dagen. I tillegg ble mellom 11 000 og 19 000 sivile drept under bombingene før invasjonen. Dette tallet er omstridt, og mange mener det er altfor høyt. I tillegg til alt dette ble det liggende mang miner og bomber rundt om kring, som ikke hadde gått av, og som fortsatte å skade flok selv etter kampene var over. Også bygninger og monumenter i frankriket ble ødelagt. Bare i Caen ble som sagt 9000 av 15 000 bygninger ødelagt. Jeg fant ikke noe nøyaktig tall på ødelagte monumenter, men det virker som ganske mange. Mot slutten ev krigen fikk til og med de allierte styrkene strenge ordre om ikke å ødelegge eller skade monumenter, med mindre det var absolutt nødvendig.

Alt i alt, jeg vil ikke si at invasjonen i Normandie var så stor suksess som de vil ha det til. Tapene var store både hos sivile og allierte. Og som jeg har vist, var ikke invasjonen avgjørende, men hjalp til en rask slutt på krigen. Men uansett har invasjonen satt sitt merke på verden, og selv den dag i dag finnes det utallige graver rundt Normandie. Mange monumenter og minnesmerker er også reist til minne om dem som kjempet under invasjonen i Normandie og døde på strendene. Strendene har den dag i dag fortsatt de kodenavnene de fikk under krigen. Så invasjonene fikk en rask slutt på krigen, men med store tap både til soldater og sivile, men minnene om invasjonen finnes fortsatt, og det vil de forsette å gjøre i mange år fremmover.

Så nå vet du hva som skjedde under og etter D-Dagen. vi har belyst flere konkrete fakta, så vell som å dra noen sluttinger og henvisninger til andre hendelser i Europa. Så kan du selv bedømme hva du synes om D-Dagen etter dette. Håper dette har vært en opplysende lesning, og at du nå har lært mye nytt og gammelt om D-Dagen. Men selv om vi har sagt at d dagen kanskje ikke var så viktig eller så stor suksess som folk vil ha det til, så vil alltid d dagen stå som en milepæle i vår historie, og som et bevis på motet og ofrene som ble gjort den dagen for 68 år siden.

Kilder

Som dere kan se har vi brukt mye forskjellige kilder. Vi har også brukt wikipedia som en kilde. Dette er fordi at den var den mest utfyllende, presise og hadde mest ”ny” informasjon. De andre kildene hadde bare ”D Dagen var en suksess” ”D Dagen avgjorde krigen” og lignende. På wikipedia satte de dette litt på spissen, og viste til flere andre viktige hendelser rundt om i Europa som var vel så viktige som d dagen. I tillegg hadde den ”ny” informasjon. Mange av de andre sidene jeg fant var direkte kopier av andre sider. På det meste fant jeg 3 prikk like utgaver av samme side, under 3 forskjellige navn. Så i dette tilfellet var nok wikipedia bedre på noen ting, en de andre sidene. Vi brukte de to nyhetsklippene under som primærkilder.

http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/overlord_d_day_paris_01.shtml

http://home.online.no/~ro-w/normandie/

http://www.bbc.co.uk/history/worldwars/wwtwo/launch_ani_d_day.shtml

http://en.wikipedia.org/wiki/Operation_Overlord

http://oceansnsunsets.hubpages.com/hub/D-Day-and-Operation-Overlord-in-WW2

http://www.mtholyoke.edu/~kmmurray/The%20Longest%20Day/The%20Effects%20of%20D-Day.html

http://doinghistoryproject.tripod.com/id28.html

http://olive-drab.com/od_history_ww2_ops_battles_1944normandy.php

http://www.studenttorget.no/index.php?artikkelid=768

http://snl.no/andre_verdenskrig

http://www.merkki.com/powwow.htm (nyhetsbilder)

Amerikanernes hjertekrig: Iwo Jima

Image

Amerikanske amfibiteraktorer på vei mot Iwo Jima i februar 1945. foto: Amreican Navy

 

 

 


Skrevet av Ken Atle Rosendal Andersen, Haakon Skaar, Martin Magnussen, Rasmus Budal Søgnen.

Etter Japanernes angrep på den Amerikanske marinebasen Pearl Harbor, gikk amerikanerne til motangrep og startet sin kampanje mot de japanske øyene i Stillehavet. Dette skulle bli et av de mest fatale slagene under andre verdenskrig. Etter 70 dager med bombing viste det seg at nesten ingen japanere hadde mistet livet. Huler og ganger under bakken hadde stått i mot bombingen, men amerikanerne var sikker på at antallet japanere var sterkt svekket [1]

Amerikanerne gikk så inn med tropper. 110 000 menn var involvert i operasjonen og mange av dem ble satt ut på øyen under angrepet.  Etter et slag som varte i litt over en måned ble øya erklært sikret. [1]

Men var det virkelig verdt strevet? Sjefen for marine operasjoner under slaget, William Pratt sa:

expenditure of manpower to acquire a small, God-forsaken island, useless to the Army as a staging base and useless to the Navy as a fleet base … [one] wonders if the same sort of airbase could not have been reached by acquiring other strategic localities at lower cost» [2]

Her antyder William at den strategiske gevinsten ikke var verdt tapet av mennesker og ressurser, når en annen øy med bedre potensial kunne blitt tatt enklere (uvisst hvilken øy det er snakk om). Men Iwo Jima fungerte som et varslingssystem for Japan, når B-29 flyene kom over Japan hadde allerede befolkningen blitt varslet to timer i forveien av Iwo Jima.

Etter å ha vunnet øya, brukte amerikanerne den som nødlandingsbase.  Det viser seg at hele 2 400 B-29 fly med 27 000 personell brukte Iwo Jima som alternativ landingsbase, eller nødlandingsbase. Grunnen til at så mange B-29 fly endte opp på Iwo Jima var fordi turen fra USA til Japan, var en utrolig lang reise for et så tungt lastet fly. I tillegg var det også mange som slet med skader etter luftkamper. Senere i krigen ble Iwo Jima en viktig brikke igjen. Atombombene som falt over Hiroshima og Nagasaki ble fraktet med B-29 fly. Dersom noe skulle skjedd med disse flyene underveis, hadde Iwo Jima vært den beste landingsplassen. [6]

En full invasjon av det Japanske fastlandet ville være katastrofalt for begge parter. Japanerne var svært klar over Iwo Jima’s strategiske rolle, derfor forsvarte de øyen til siste mann [3]. I følge en nyhetsartikkel hadde amerikanerne grovt undervurdert japanernes forsvar, teknologi og posisjon [4].  Japanerne tenkte nok at USA ville gå til angrep etter at de først hadde angrepet Pearl Harbor og var dermed godt forberedt på USAs angrep på øyen. Presise angrep fra artilleriene og granatene gjorde at flere i den amerikanske styrken, allerede på stranden av Iwo Jima, mistet livet.  I tillegg til dette hadde japanerne en dødelig treffsikkerhet på våpnene og tok flere amerikanske liv fra distanser som gav dem en klar fordel.

Image

Reising av flagget på Mount Suribachi den 23. februar 1945. Foto: Joe Rosenthal

Iwo Jima ble også stedet for et av øyeblikkene som er best husket av amerikanerne under andre verdenskrig.  Episoden fant sted da USA hadde vunnet slaget og reiste det amerikanske flagget på øyen. Bildet av soldater som reiser det amerikanske flagget på en japansk øy vil nok bli sett på som en bragd og bli husket i lang tid[5].

Kapringen av Iwo Jima kan man se tilbake på som både riktig og galt. De fikk en base nært nok Japans fastland til at de kunne bruke den som landingsbase, men samtidig brukte de uventet lang tid, og mistet mer menn enn de hadde regnet med. Vi kan ikke annet enn å tenke oss til om det ville vært bedre å kapre en annen øy, og hvordan virkningene av dette hadde vært.  Å ta Iwo Jima gav amerikanerne en betryggelse når de skulle frakte atombombene til Japan, bombene som skulle ende krigen for godt.

BBC radiosending om Iwo Jima. Først sendt 19. Februar 1945

Den svarte fredagen

Skrevet av Paul Eltvik og Aleksander R. Møll

Fredag 9. februar 1945, som nå er kjent for «den svarte fredag» brakte det løs over Førdefjorden. Stikkordet er luftkamp og et angrep fra de allierte som de senere kom til å angre på. Det samlete tapet, både fra sivile, de allierte og tyskerne var femten fly, sytten drepte og to skadde. Det var bare på femten minutter. Hva som egentlig skjedde og konsekvenser av det vil du få svar på nå.

Gjemsel i Førdefjorden 

Bakgrunnen for at luftkampen fant sted i nettopp Førdefjorden var at tyske skip hadde lagt seg inn i fjorden og skjulte seg mellom de høye fjellene. Der ville ikke de allierte se dem… Det viste seg at det stemte ikke. Det endte heller opp med å bli om ikke den største, så i så fall en av de største luftslagene under andre verdenskrig i Norge. En dag fikk et britisk rekognoseringsfly(et fly som kartlegger områder) øye på skipene som lå i Førdefjorden og rapporterte det til flybasen i Skottland. I fjorden var det blant annet en destroyer, som er et godt rustet, middelstort krigsskip med høy hastighet. Det var et skip som var designet for å gjøre store skader og var svært effektivt. For de allierte ville det være en stor seier å senke et slikt skip. Det skapte stor aktivitet og planlegging. Et angrep på skipene var bare et spørsmål om tid.

Her sto Kristoffer, Andreas og Jacob med panoramautsikt over luftkampen. Bildet er hentet fra sffarkivet.no.

Her sto Kristoffer, Andreas og Jacob med panoramautsikt over luftkampen. Bildet er hentet fra sffarkivet.no.

Allierte i ukjent luftrom

Den 9. februar 1945 var kampen i gang. Førtito britiske fly kom innover fjorden. Tyskerne svarte med å sende tolv fly inn i kampen. Fordelen deres var at det var kjente områder de hadde flydd i mange ganger tidligere og pilotene hadde god kamperfaring. Britene og de allierte derimot var ikke kjent mellom de høye fjellene. De måtte også forholde seg til både angrep fra bakken med tyske skip og fra luften med fly.

Femten lange minutter

I femten minutter kunne man kjenne bombingen i både Sunnfjord og ytre Sogn som er ganske lang vekke fra der bombingen fant sted. På det kvarteret ble det skutt ned ti allierte fly som førte til tapet av fjorten av mannskapet. I tillegg var mange av de britiske flyene så skadet at de ikke kunne brukes mer etter de hadde kommet seg tilbake til basen. Tyskerne var de som kom seg klart best ut av det. Fem fly ble skutt ned, der to av mannskapet mistet livet og to ble skadet. Et fly havarerte også når det skulle tilbake til Herdla. Et ukjent antall mennesker på det tyske skipet Z33 gikk også tapt. Det brøt ut brann ved broen på destroyeren og to andre skip fikk mindre skader. Ingen skip sank. Selv om slaget fant sted med tett bebyggelse, ble kun en sivil drept. Martinus T. Furevik fra Førde døde på sykehuset i Høyanger. Han skulle hjelpe en tyskpilot som hadde nødlandet på isen i fjorden og pådrog seg en skade som sendte han på sykehus, hvor han fire uker senere omkom.  Ingen sivile led fysiske tap.

Et tysk skip blir bombet med granater fra allierte fly. Bildet er tatt av et kanadisk flyfoto og er hentet fra nrk.no

Minnesteiner

40 år senere, 8. mai 1984, ble det avduket en minnestein ved flyplassen på Bringeland for å hedre de allierte flygerne som omkom. I 1997, syv år senere ble det også avduket en minnestein på flybasen Dallachy i Skottland, hvor de fleste allierte flyene fra slaget hadde vært stasjonert.

Museum

På Slettehaugen i Naustdal hadde de god sikt over krigsplassen. Her er en gammel låve fra slutten av 1800-talet bygd om til museum for luftslaget. Den 16. juli 2000 sto generalmajor Gunnar Rolland for det høytidliger åpningen av Luftkampsmuseet på Slettehaug. To av de allierte flygerne fra slaget var tilstede under åpningsseremonien, som hadde over tre hundre deltakere. Det skal være den største folkemengden som har vært samlet på gården.

Minnestein og museum

I 1999 åpnet et krigsmuseum i Frammarsvik til minne om det store luftslaget, som gjennom årene har blitt kalt «den svarte fredagen». Museet består av gamle vrakdeler fra de havarerte flyene og bilder fra kampene.

Vi kan konkludere med at det var tap fra begge sider, men de allierte fikk ikke oppfylt sin plan om å senke de tyske skipene. De hadde også mest sannsynlig større tap blant mannskapet, selv om det er uvisst hvor mange liv på det tyske skipet som gikk tapt. I dag er det husket som «den svarte fredagen» og historien lever videre gjennom museum og minnesmarkeringer.

 

Kilder:

http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&art_id=1229&spraak_id=1&ptype=single

http://www.nrk.no/sf/leksikon/index.php/Luftslaget_over_Sunnfjord

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-krigsfly-etter-63-ar-1878232.html